Lyngstadlandet Strupen Reindalen Indre og Yttre Gamvik

Det er fint i Strupen, spesiellt i godt vær om sommeren. En strand, en elv og en voll med gress. Bak står fjellet som en halvsirkelformet vegg og isbreen hengde over kanten, men ikke nu lengre.

Gresset høyet man på sommeren og tok det så siden hjem i bunøa. En gang då Mamma og hennes bror, Karsten, hadde vært i Strupen og hentet tørrhøy var båten tungt lastet. På hjemtur mot Koppangen ble de overrasket av uvær. Karsten rodde for livet og Mamma måtte kaste høyet på havet. Priset for å redde livet var at det møysommeligt ihopsamlede høyet ble bølgenes rov.

I Strupen vekser det ikke bare gress, men også både blåbær og tyttebær. Mitt eget  Strupenminne er at det tar mye tyttebær for å fylle en stamp. Stampen hadde vi i båten og man fikk tømme sitt bærspann veldigt mange ganger før vi kunne ro hjem igjen. Mamma tømte en hel bøtte i stampen hver gang. Det monnet.

Pappa fisket på Strupen, både småsei og torsk. Han rodde med not på Strupen og han satte småseigarn, han prøvet seinot  og satte en lenke seigarn på Strupen.

Lyngens eneste jernbane

Det går et spor efter en skinnegang som laes fra isbreen og ned mot sjøen og der kan man se rester av en kai. Disse industriminner er fra isanlegget i Strupen man der under noen år rundt århundreskiftet 1900 tok is fra breen for bruk i fiskehandteringen og ved transporten av fisk.
Isfabrikken i Strupen kom til fordi engelskmenn omkring 1870 tallet startet linefiske fra motoriserte fartøy på Svensgrunnen utanfor Vesterålen. De behøvde is for fiskehanteringen og ved transporten av fisken. Isen hentet de fra isbreen i Strupen, hvor de byggde kai og en skinnegang fra breen til sjøen. Da det viste seg at fiskeriene ikke var økonomisk bærende så solgte engelskmennen sine båter for en billig penning lokalt. Giæver i Jøvik kjøpte bryggen og satte opp den i Jøvik, hvor den fortsatt står. Anlegget overlevde icke 1800-tallet.

The secondary glacier - a short story

When tourists first came to Lyngen in large numbers, round about 1900, Strupen was a major attraction. Ice fell from the edge of the glacier, over a 400m cliff, to form a secondary glacier that was almost at sea level. It was this secondary glacier that had supplied the Englishmen with ice.

Strupen 1900

The secondary glacier is very obvious in this view from ca 1905.

This secondary glacier has only existed in recent times during the third and last cold period of the Little Ice-age (ca 1760-1910). Rabot (Au Cap Nord, 1898) puts the date at which it formed as between 1760 and 1790). It disappeared between 1910 and 1930.

Strupen 1926

Bildet er tatt på sommeren 1926. The secondary glacier has gone even though the glacier itself was much bigger than it is today.

Dagens Strupen kan sees i en fin bildserie her.

 

Strup-Ola

Strupen gnr.102 bnr.1

Ole Olsen, who came to be known as Strup-Ola, was born in Drabeng in 1837. In 1859 he married Anne Maria Josvasdatter from Kvalvik. They moved to Strupen ca 1860 and had 8 children together:

Only half of them reached the age of 6 months and Anne Maria herself died in childbirth in 1874 at the age of 42.

Ola moved to Koppangen ca 1875 with Olene and Hans Olaus. There he must have met Georgine, the daughter of Georg Henriksen, and taken her back to Strupen. Ole Olsen and Georgine Georgsdatter of Strupen døper en sønn, Nils Andreas, in 1877 and marry 13 July the same year. Ola is about 39 yrs old; Georgine is 19 when he gets her pregnant. They had four sons in all:

Ola bodde i Strupen til isskredet (1.juledag 1904) tok beboelsehusene. Georgine var i fjøset og Ola måtte ro etter hjelp (til Koppangen enligt Anton Myhre, til Årøy enligt Berlotte).

Siden isskredet har ingen mennesker bodd fast i Strupen.

Aud i Oladalen och johnB
updated 20141206